Spermidin – hva sier forskningen om autofagi og sunn aldring?
Spermidin har de siste årene fått stadig større oppmerksomhet innen forskning på autofagi, aldring, hjertehelse og kognitiv funksjon. Navnet høres kanskje litt spesielt ut, men spermidin er verken nytt eller fremmed for kroppen vår. Det er et naturlig stoff som finnes i cellene våre – og i mange helt vanlige matvarer.
Det som har gjort spermidin særlig interessant for forskere, er forbindelsen til autofagi – cellenes eget system for opprydding, vedlikehold og resirkulering.
Hva er spermidin?
Spermidin tilhører en gruppe naturlige forbindelser som kalles polyaminer. Kroppen produserer spermidin selv, samtidig som vi får det gjennom maten og gjennom aktivitet i tarmmikrobiotaen.
Spermidin deltar i flere grunnleggende prosesser i cellene, blant annet regulering av cellevekst, proteinsyntese og vedlikehold av normal cellefunksjon.
Det mest spennende forskningsområdet er likevel forbindelsen mellom spermidin og autofagi, en prosess som er viktig for hvordan cellene håndterer skadede komponenter, energibehov og cellulært stress.
Autofagi – cellenes eget resirkuleringssystem
Ordet autofagi betyr bokstavelig talt omtrent «selvspising», men i praksis kan vi heller tenke på det som cellenes eget oppryddings- og resirkuleringssystem.
Gjennom autofagi kan cellene bryte ned gamle, skadede eller unødvendige komponenter. Materialet kan deretter resirkuleres og brukes på nytt. Dette er en helt naturlig prosess som bidrar til å opprettholde normal cellefunksjon.
Spermidin ble for alvor interessant i aldringsforskningen etter en studie av Eisenberg og kolleger publisert i Nature Cell Biology i 2009. Forskerne fant at spermidin stimulerte autofagi og var forbundet med forlenget levetid i flere forsøksmodeller, blant annet gjær, fluer og ormer.
Dette betyr ikke at det er dokumentert at spermidintilskudd forlenger menneskers liv. Studien var derimot viktig fordi den viste en mulig biologisk mekanisme og la grunnlaget for mye av forskningen som fulgte.
Spermidin og hjertet
I 2016 publiserte Eisenberg og kolleger en ny studie i Nature Medicine. Denne gangen undersøkte forskerne blant annet effekten av spermidin hos eldre mus.
Spermidintilskudd var forbundet med lengre levetid og gunstige endringer i hjertet. Forskerne observerte blant annet mindre aldersrelatert hjertehypertrofi, bedre bevart diastolisk funksjon og økt autofagi.
Studien undersøkte også mitofagi. Dette er en spesialisert form for autofagi der cellene bryter ned og resirkulerer skadede mitokondrier – strukturene som står sentralt i cellenes energiproduksjon.
Forskerne så dessuten på data fra mennesker. Høyere inntak av spermidin gjennom kosten var assosiert med blant annet lavere blodtrykk og mindre forekomst av hjerte- og karsykdom.
Her er det viktig å understreke ordet assosiert. Observasjonsdata kan vise en sammenheng, men kan ikke bevise at spermidin alene er årsaken.
Hva viser forskning på mennesker?
I 2018 publiserte Kiechl og kolleger en interessant befolkningsstudie i The American Journal of Clinical Nutrition.
Forskerne fulgte 829 personer mellom 45 og 84 år over tid og kartla blant annet hvor mye spermidin deltakerne fikk gjennom kostholdet.
Personer med høyere beregnet inntak av spermidin hadde lavere dødelighet i oppfølgingsperioden enn personer med lavere inntak.
Det er selvfølgelig et interessant funn, men studien var en observasjonsstudie. Deltakerne fikk ikke tilfeldig spermidin eller placebo. Det betyr at studien ikke kan vise at spermidin i seg selv var årsaken til forskjellen.
Et kosthold rikt på spermidin kan for eksempel også inneholde mye fullkorn, belgfrukter, grønnsaker og andre matvarer som i seg selv kan være knyttet til helse.
Likevel bidro resultatene til økt interesse for spermidin i forskning på kosthold og sunn aldring.
Hva med hjernen og hukommelsen?
Spermidin har også blitt undersøkt i forbindelse med hjernen.
I 2021 publiserte Schroeder og kolleger en studie i Cell Reports om spermidin og kognitiv funksjon.
I forsøksmodeller med blant annet mus og fluer fant forskerne effekter på hukommelsesrelaterte funksjoner og mitokondriefunksjon. Resultatene tydet igjen på at autofagi og mitofagi kunne være viktige deler av mekanismen.
Studien inkluderte også menneskelige data, hvor høyere spermidininntak gjennom kosten var forbundet med bedre kognitiv funksjon.
Det betyr imidlertid ikke at spermidin er dokumentert å forebygge demens eller andre sykdommer. Også her må en sammenheng skilles fra dokumentert årsak og effekt.
Spermidin, faste og autofagi – en interessant forbindelse
I 2024 kom enda en spennende brikke i puslespillet.
Hofer og kolleger publiserte en studie i Nature Cell Biology som undersøkte sammenhengen mellom faste, spermidin og autofagi.
Forskerne fant at spermidinnivåene økte under ulike former for faste og kalorirestriksjon i flere forsøksmodeller. Økning i spermidin ble også observert hos mennesker som deltok i fasteintervensjoner.
Da forskerne hemmet kroppens produksjon av spermidin i forsøksmodellene, ble deler av autofagiresponsen på faste redusert. Flere av effektene av faste på helse og levetid i forsøksmodellene ble også svekket når polyaminmetabolismen ble forstyrret.
Dette tyder på at spermidin kan være en del av den biologiske forbindelsen mellom faste og autofagi.
Det betyr ikke at spermidintilskudd kan erstatte faste. Men studien gir oss mer kunnskap om hvorfor spermidin er så interessant i forskning på cellenes vedlikeholdsprosesser.
Hvilke matvarer inneholder spermidin?
Vi trenger ikke kosttilskudd for å få spermidin. Stoffet finnes naturlig i en rekke matvarer, og mengden vi får i oss avhenger derfor mye av kostholdet.
Gode kostkilder inkluderer blant annet hvetekim, fullkorn, belgfrukter, soyaprodukter, sopp, enkelte modne oster, nøtter, frø og forskjellige grønnsaker.
Hvetekim er spesielt interessant fordi det naturlig inneholder relativt mye spermidin og derfor også brukes som råvare i enkelte spermidintilskudd.
Kan spermidin få oss til å leve lenger?
Det er kanskje det mest fristende spørsmålet – men også her må vi skille mellom det som er spennende og det som faktisk er dokumentert.
Studier i gjær, ormer, fluer og mus har vist interessante resultater knyttet til autofagi, aldringsprosesser og i enkelte modeller levetid. Studier på mennesker har samtidig funnet sammenhenger mellom et høyere kostinntak av spermidin og blant annet lavere dødelighet og bedre kognitiv funksjon.
Men vi har foreløpig ikke dokumentasjon på at spermidintilskudd forlenger livet hos mennesker. Det krever større og langvarige kontrollerte studier.
Hvorfor er spermidin så interessant?
Det kanskje mest fascinerende med spermidin er derfor ikke tanken om en enkel «anti-aging-pille». Det interessante er hva forskningen lærer oss om kroppens egne vedlikeholds- og resirkuleringsmekanismer.
Fra den første studien i 2009 til forskningen på faste i 2024 går én forbindelse igjen:
Spermidin → autofagi og cellulært vedlikehold → mulige forbindelser til aldringsprosesser og funksjon.
Forskningen på hjerte, hjerne og faste gjør spermidin til et spennende område innen forskning på sunn aldring. Samtidig er forskningen fortsatt under utvikling, og resultatene fra dyrestudier kan ikke uten videre overføres til mennesker.
For deg som er nysgjerrig på spermidin, er det derfor kanskje best å se på det som et naturlig stoff med en interessant rolle i kroppens biologi – og et forskningsområde vi sannsynligvis kommer til å høre mye mer om fremover.
Kilder
Eisenberg T, et al. (2009). Induction of autophagy by spermidine promotes longevity. Nature Cell Biology, 11, 1305–1314.
Eisenberg T, et al. (2016). Cardioprotection and lifespan extension by the natural polyamine spermidine. Nature Medicine, 22, 1428–1438.
Kiechl S, et al. (2018). Higher spermidine intake is linked to lower mortality: a prospective population-based study. The American Journal of Clinical Nutrition, 108(2), 371–380.
Schroeder S, et al. (2021). Dietary spermidine improves cognitive function. Cell Reports, 35(2), 108985.
Hofer SJ, et al. (2024). Spermidine is essential for fasting-mediated autophagy and longevity. Nature Cell Biology, 26, 1571–1584.
